Hva er borgerråd?

Borgerråd er folkestyre i praksis!

Borgerråd kommer fra det engelske ordet Citizens’ Assembly. På norsk kalles det også for borgerpanel, innbyggerpanel eller folkepanel. Borgerråd er en form for deliberativt demokrati. Ordet deliberasjon kommer fra latin og betyr overveielse eller rådslagning. Deliberative prosesser benyttes til å involvere og engasjere befolkningen i viktige avgjørelser.

Et borgerråd består av et tilfeldig og representativt utvalg av befolkningen. Over en begrenset tidsperiode møtes deltakerne regelmessig for å lære av eksperter, lytte til involverte parter, kommunisere med offentligheten, snakke sammen og til slutt komme til enighet. Prosessen ledes av trente tilretteleggere uten tilknytning til myndigheter eller særinteresser. Tilretteleggerne sørger for at deltakerne kan sette seg inn i komplekse problemstillinger, at alle blir hørt, og at dialogen er konstruktiv og basert på kunnskap.

Målet med prosessen er gjennom dialog å komme fram til anbefalinger som har bred støtte blant deltakerne. Dette står i motsetning til de fleste politiske vedtak som er basert på at flertallet bestemmer. Et borgerråd er representativt og forslag med bred støtte i rådet vil derfor sannsynligvis ha stor støtte i hele befolkningen.

Et borgerråd kan benyttes av lokale eller nasjonale myndigheter for å undersøke brede problemstillinger, og for å komme opp med nye ideer og forslag til løsninger, evaluere ulike politiske muligheter og utvikle anbefalinger, eller til å få innsikt fra befolkningen om effekten av eksisterende praksis.

Et borgerråd er, i likhet med en folkeavstemning, et demokratisk verktøy som kan brukes for å lytte til folkemeningen. I motsetning til en folkeavstemning vil et borgerråd komme med forslag til konkret politikk, og er dermed mer anvendelig dersom saken ikke kan besvares med en stemme for eller mot.

En OECD rapport fra 2020 konkluderte med at deliberative prosesser er godt egnet til å behandle verdibaserte politiske spørsmål, komplekse problemstillinger som krever kompromisser, og langsiktige utfordringer som går utover kortsiktige insentiver, og er spesielt nyttige for å ta opp saker som er politisk fastlåste.

Les mer om deliberativt demokrati og borgerråd på XR UK sine sider: Citizens’ Assembly

Se The Economist sin video om borgerråd: How to restore trust in politics

Hvorfor borgerråd?

Fordi det kan styrke demokratiet og få fortgang på omstillingen til et bærekraftig samfunn!

Demokratiet er på tilbakegang i mange land i verden. I Norge står demokratiet sterkt, men også her trues demokratiet av lav tillit til politikerne, lav valgdeltagelse, lav interesse for politikk, sterke pengeinteresser, oljelobbyisme og desinformasjon. En annen trussel er politikernes manglende evne til å håndtere krisene vi står i.

Her er er noen grunner til hvordan borgerråd og andre deliberative prosesser kan være med å styrke og fornye demokratiet, og bidra til rettferdig politikk i møte med klima- og naturkrisen.

• Sterkere demokrati. Demokrati betyr folkestyre. Ved å involvere, engasjere og lytte til befolkningen gjennom borgerråd skapes engasjement om politikk og demokratiske prosesser. Det kan også øke tilliten til myndighetene og det politiske systemet.

• Mindre polarisering. Når folk setter seg sammen og lytter til hverandres synspunkter vil det redusere polarisering. Erfaringene med borgerråd viser at deltakerne i løpet av prosessen kan utvikle og endre meninger og oppfatninger.

• Kunnskapsbasert politikk. Et fungerende demokrati er avhengig av opplyste velgere. På grunn av f.eks desinformasjon og lav interesse for politikk er ikke dette alltid tilfelle. Deltakerne i et borgerråd vil få en grundig innføring i alle aspekter av saken de behandler før de konkluderer. Dette skiller et borgerråd fra en meningsmåling, der folk ikke får sette seg inn i en sak før de sier sin mening.

• Representativt demokrati. Valgdeltakelsen ved kommunevalget i 2023 var på kun 62.4%. Det vil si at kommune- og fylkesstyrer i Norge ikke representerer hele den norske befolkningen. Et borgerråd representerer hele befolkningen fordi deltakerne velges ved loddtrekning. I tillegg sikres det at ulike grupperinger og minoriteter er representert.

• Nytenkende politikk. Erfaringen med borgerråd viser at vanlige folk evner å sette seg inn i komplekse problemstillinger, og å finne løsninger som er kreative og grundige.

• Radikal politikk. Erfaring med borgerråd viser at vanlige folk finner mer radikale løsninger enn politikerne. Et borgerråd kan komme fram til forslag som politikerne ikke er modige nok til å foreslå eller vedta.

• Anbefalinger med legitimitet. Forslag med bred støtte i et borgerråd vil ha bred støtte i befolkningen, fordi deltakerne er valgt ved loddtrekning. Dette står i motsetning til anbefalinger fra ekspertutvalg og kommisjoner, som ikke nødvendigvis representerer folks oppfatninger. Dette gir politikerne ryggdekning for å ta vanskelige beslutninger.

• Rettferdig politikk. Folk flest har en sterk rettferdighetssans. Et borgerråd består av et tverrsnitt av samfunnet, og skal forsøke å oppnå bred enighet. Det vil gi rettferdige løsninger der alle grupper av befolkningen blir ivaretatt.

• Over partipolitikk. Politiske partier har partiprogrammer som oppdateres sjelden og som representantene må følge. Det er derfor vanskelig for politikerne å endre mening selv om motparten har gode argumenter. Deltakerne i et borgerråd har ingen bindinger og kan endre mening og komme fram til forslag som går på tvers av partiprogrammer.

• Uavhengig av pengemakt. Politikk er maktkamp der de med penger har mer makt enn andre. Politikerne påvirkes av næringsinteresser gjennom lobbyvirksomhet, uformelle bånd, og finansiering av partier og valgkamp. Deltakerne i et borgerråd er vanlige folk. Både arbeidstakere og arbeidsgivere vil være representert, men i forholdsmessige proporsjoner. Det vil si at næringsinteresser ikke vil være overrepresentert i forhold til vanlige folks interesser.

• Dialog fremfor debatt. I dagens politiske klima er det viktigere å vinne debatten enn å komme til enighet og finne gode løsninger. Deliberative prosesser vektlegger diskusjon, refleksjon og forståelse fremfor debatt og argumentasjon, og enighet framfor flertallsavgjørelser.

• Politikk utover neste valg. Politikerne vil gjerne bli gjenvalgt ved neste valg, og det fører til kortsiktighet i politikken, der langsiktige utfordringer blir utsatt eller ignorert. Et borgerråd kan tenke langsiktig og vurdere interessene til framtidige generasjoner, siden ingen av deltakerne er avhengig av gjenvalg.

• Bedre politikk. Politikerne sitter ikke alltid med de beste løsningene. Vanlige folk kan se muligheter og løsninger politikerne ikke ser. Ved å inkludere befolkningen i politikkutformingen kan politikken rett og slett bli bedre.

Har det blitt prøvd ut?

Javisst!

I en rapport fra OECD beskrives oppsvinget av innovativ demokratisk praksis som en “deliberativ bølge”. Det har fram til 2019 blitt arrangert hele 115 borgerråd rundt om i verden, ifølge OECD.

Borgerråd er blitt benyttet av myndighetene i en rekke land for å løse saker av ulik karakter. Et borgerråd i Irland som ble opprettet av parlamentet i 2016 behandlet flere juridiske og politiske saker landet sto overfor. Disse sakene inkluderte abort, og mulighetene og utfordringene ved en aldrende befolkning. Borgerrådet kom frem til en anbefaling om å liberalisere abortlovgivningen. Forslaget ble sendt ut på folkeavstemning og ble senere vedtatt i parlamentet.

Lokale, regionale og nasjonale borgerråd på klima har blitt holdt i Frankrike, Spania, Storbritannia, Irland, Finland, Tyskland, Skottland og Danmark. I noen byer som Milano, Paris og Øst-Brüssel har det blitt etablert permanente borgerråd. I Milano har rådet klima som sitt eneste fokus.

I Norge har borgerråd blitt benyttet på kommunenivå i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Larvik, Røros og Holmestrand. De fleste av disse har blitt arrangert av SoCentral.

I løpet av 2024 skal det for første gang arrangeres et borgerråd på nasjonalt nivå i Norge. 60 deltagere skal velges ut ved loddtrekning og bli med på minst 4 samlinger hvor de skal behandle temaet bærekraft.

Fungerer det?

Det gjør det!

En rapport fra OECD viser at innbyggernes anbefalinger påvirker politikken. I de 55 tilfellene av deliberative prosesser som ble analyserte fant OECD at i 76% av tilfellene ble over halvparten av anbefalingene vedtatt. I 36% av tilfellene ble alle anbefalingene implementert.

Hva mer krever vi?

Vi krever mer deliberativt demokrati!

Vårt politiske system har sviktet i møte med klima- og naturkrisen. Vi anerkjenner at en omstilling til et bærekraftig samfunn krever gjennomgripende endringer i alle deler av samfunnet. Det betyr også at vi må endre på måten beslutninger blir tatt på, slik at vi som samfunn kan ta hensyn til natur, framtidige generasjoner og folk i resten av verden som blir påvirket av våre beslutninger.

Vi i XR Norge mener at demokratiet må utvikles og styrkes gjennom å ta i bruk nye verktøy der deliberasjon og folkemedvirkning står sentralt. Vi har tro på at vanlige folk kan lede oss gjennom denne krevende omstillingen, om politikerne involverer oss i politikkutformingen.

For at dette skal skje må politikerne se fordelene ved å lytte til befolkningen gjennom deliberative prosesser, og de må tørre å overlate litt av makten sin til vanlige folk. De kan ikke kontrollere hva resultatet blir, og de kan ikke avfeie forslagene selv om de ikke er enige.

Hverken folkeavstemninger eller borgerråd er nevnt i den norske grunnloven. Med mindre grunnloven endres, vil resultatet fra slike demokratiske prosesser kun være rådgivende. Politikerne er ikke nødt til å ta hensyn til resultatet. For folkeavstemninger er det likevel tradisjon for å lytte til folket og ta hensyn til flertallets standpunkt.

Det er viktig at politikerne tar forslagene fra et borgerråd på like stort alvor som resultatet fra en folkeavstemning. Uten denne uformelle forpliktelsen vil ikke et borgerråd fungere etter hensikten.

Her er noen konkrete krav vi stiller til politikerne:

• XR Norge krever at Stortinget oppretter et eller flere borgerråd som skal foreslå konkrete, langsiktige tiltak for å håndtere klima- og naturkrisen. Det må settes av nok tid og ressurser til at temaet kan få en grundig behandling.
• XR Norge krever at alle anbefalingene fra nasjonale borgerråd legges fram for Stortinget til behandling.
• XR Norge krever at myndighetene i stadig større grad tar i bruk borgerråd og andre måter å involvere folk i beslutninger på, både på lokalt og nasjonalt nivå.
• XR Norge krever at politikerne setter seg inn i og framsnakker deliberativt demokrati, og bidrar til at dette legitimeres i den norske befolkningen.
• XR Norge krever at politikerne lytter til anbefalingene fra vanlige folk, og at de stemmer for forslagene selv om det strider mot deres partiprogram.

I løpet av 2024 skal det for første gang arrangeres et borgerråd på nasjonal nivå i Norge. 60 deltagere skal velges ut ved loddtrekning og bli med på minst 4 samlinger hvor de skal behandle temaet bærekraft.

Det er fremdeles uklart om det planlagte nasjonale borgerrådet på bærekraft har tilstrekkelig forankring hos politikerne. Det er uklart hvem som har tatt initiativ til borgerrådet, hva oppdragsformuleringen er, om prosessen er grundig nok, og hvordan den politiske behandlingen skal være. Det er uansett et viktig skritt i riktig retning at et borgerråd arrangeres på nasjonalt nivå etter initiativ fra myndighetene. Rådets anbefalinger skal overleveres til myndighetene i januar 2025. Vi krever at de så raskt som mulig etter det legges fram for Stortinget til behandling.