|
Det
er alltid en risiko når man som klimaaktivist fokuserer på å
oppmerksomme samfunnsproblemer, at vi ikke får forklart hva den
alternative løsningen er.
La oss først og
fremst være tydelige på at det ikke finnes noen teknologisk "silver
bullet" som løser alle problemene knyttet til klimakrisen. En voksende
befolkning må kunne transportere seg, ha tak over hodet og spise seg
mette også i fremtiden, og dette vil kreve kompromisser både økologisk
og økonomisk.
Slik det fungerer i dag er
at vårt håp er lagt i hendene på politikere hvis tidshorisont oftest er
begrenset til 4 år frem til neste valg. Dette har vist seg spesielt
utilstrekkelig når det gjelder langsiktige mål. Et tydelig eksempel er
Parisavtalens mål om utslippsreduksjon på
55% til 2030 og 90-95% til 2050
, noe ingen norsk regjering så langt har vist en konkret og tilstrekkelig plan for å oppnå.
Det
er enkelt å peke fingeren på politikerne, for det er tross alt de som
har fått folkets tillit til å løse klimakrisen. Men til deres forsvar er
det ikke enkelt å være politiker og ta tøffe beslutninger når man
risikerer arbeidsplasser eller økonomiske gevinster.
Men
kanskje Extinction Rebellion har løsningen? Et av Extinction Rebellions
tre krav er at et rådgivende, representativt borgerråd skal kunne
støtte politikerne i å ta disse tøffe beslutningene.
Et
borgerråd består av helt vanlige og uvanlige innbyggere som til sammen
utgjør et representativt utvalg av hele befolkningen. Borgerrådet får i
oppdrag å jobbe med en komplisert samfunnskonflikt over noen måneder og
lytte til eksperter og ulike parter i konflikten.
Når
borgerrådet har kommet frem til et forslag til hvordan konflikten skal
håndteres, leveres forslaget til de folkevalgte politikerne som må ta
stilling til forslaget.
Borgerråd har
blitt testet i flere sammenhenger, både nasjonalt og internasjonalt, men
to eksempler er fra Frankrike, der det ble brukt for å
håndtere konflikten mellom klimatiltak og "de gule vestene"
, samt i Bergen, der man skulle
innføre bilfrie soner
.
Om vi går tilbake til utgangsspørsmålet, vil jeg mene at det
må
være demokratiet som løser klimakrisen. Vi kan ikke satse alt på at et
teknologisk underverk som aldri kommer. Vi trenger ordentlig
krisehåndtering som er folkelig forankret, nedenfra og opp. Vi trenger
borgerråd nå!
|
