|
"Vi
må fase ut bruken av fossile brensler," var budskapet i den endelige
avtalen fra FNs klimakonferanse COP28, som alle FNs medlemsstater skrev
under på.
Også den norske statsministeren,
Støre, stilte seg enig i denne formuleringen
. Men det tok ikke mer enn én måned før Støres regjering
utdelte 62 nye oljeletelisenser
, noe som utvilsomt vil forlenge den norske oljealderen.
Hvordan kan vi tenke og handle så ulikt?
Dette svarte den norske forskeren og klimapsykologen Per Espen Stoknes på i en internasjonalt oppmerksomhet bok om
fem barrierer for hvorfor det ikke skjer nok handling rundt klima
.
En av disse barrierene er det som kalles kognitiv dissonans, som
beskriver den indre konflikten mellom det vi vet og det vi gjør.
Innerst
inne vet alle som har noe tillit til forskning at den norske
oljealderen må ta slutt. Dissonansen av å leve midt i en oljealder med
den vitenskapen gjør psykologisk vondt. Og det å endre vår livsstil er
vanskelig.
I stedet for å ta de
vanskelige beslutningene og gjøre den norske livsstilen mindre avhengig
av olje, har de norske politikerne i stedet løst dissonansen gjennom å
finne opp argumenter for hvorfor vi trenger å fortsette med den
ikke-bærekraftige oljepolitikken i Norge. Som at den norske oljen er mye
grønnere enn saudisk olje eller at helsevesenet ikke klarer seg uten
oljeskatteinntekter.
Politikerne løser dissonansen, men ikke klimakrisen.
Vi
i Extinction Rebellion ser gjennom retorikken til politikerne og vet at
et annet samfunn er mulig. Et samfunn der vi kan leve i harmoni med det
vi vet er rett og riktig.
Men for å komme dit trenger vi en politikk som avvikler den norske oljealderen.
|
