|
Redaktøren kommenterer dommen til Monolittaksjonen
Vi trenger alle gode krefter.
Mandag
13/5 kom dommen fra Oslo tingrett for Stopp Oljeletinga-aktivistene
Joachim og Anne, som gjennomførte en malingsaksjon mot Monolitten i
2022. De ble begge dømt til 100 dagers fengsel og 10 000 kroner i
erstatning for oppryddingsarbeidet.
At
fredelige demonstranter, som ønsker å advare mot oljeindustriens
katastrofale følger, blir dømt til så strenge fengselsstraffer er meget
bemerkelsesverdig. Aktivisten Joachim
kommenterer dommen i Vårt Oslo
:
"Det virker som de var fast bestemt på å straffe oss hardt for å sende
et budskap til aktivister, og det er i så fall høyst problematisk for
retten til fri demonstrasjon."
Når man
utfører sivil ulydighet, står man for det man har gjort og er klar til å
ta sin straff. Men privilegiet vi i Norge har til å kunne bruke sivil
ulydighet som en del av vår ytringsfrihet, er kun et privilegium hvis
straffen er proporsjonal med handlingen, noe man må kunne forvente av en
rettsstat.
Grunnen til den harde straffen er ifølge dommen at noe av malingen ikke har latt seg fjerne.
Jarle Strømodden fra Vigelandmuseet konkluderer at
"skulpturene ikke har tatt varig skade, men det er fremdeles noen rester av pigment i steinen."
En av de som reagerer sterkt på rettssaken er
FNs spesialrapportør for miljøvernere, Michel Forst
,
som er dypt bekymret over de alvorlige konsekvensene aktivistene står
overfor etter en fredelig miljødemonstrasjon og mener at
fengselsstraffen er uproporsjonal.
I
et tidligere Nyhetsbrev
har jeg kommentert Monolittaksjonen, og min konklusjon var da at
Extinction Rebellion ikke kunne gjennomført en slik aksjon. Med det sagt
vil jeg være tydelig på at jeg fullt ut støtter aksjonen.
På
samme måte som det er fullt mulig (og veldig vanlig) å være med i XR
uten å delta i sivil ulydighetsaksjoner, kan man støtte andres aksjoner
uten å være en aktiv del av dem.
Siden
FNs første klimakonferanse i Stockholm 1972 har det stått tydelig at
klimaforandringene er reelle, og siden da har miljøorganisasjoner verden
over prøvd ulike metoder, som for eksempel navneinnsamlinger,
plakatdemonstrasjoner, klimabrøl m.m., for å rette oppmerksomhet mot
klimasaken og få politikere og samfunnet til å handle.
Vi kan i dag konkludere med at våre metoder dessverre ikke har nådd den fremgangen vi hadde trengt, og vi ser ut til å
miste 1,5-gradersmålet med en katastrofal margin
, noe som vil innebære irreversible konsekvenser.
At
andre gode krefter tester nye fredelige metoder som man ikke selv hadde
kunnet gjennomføre, er noe jeg mener alle vi i klimabevegelsen skal
sette pris på og oppfordre til.
Det
finnes ingen forskning som entydig sier hvilke metoder som fungerer og
hvilke som ikke fungerer. Vi er nå framme i 2024, og med mindre enn seks
år igjen til første delmål i Parisavtalen, er det ikke nok tid igjen
til å kritisere andres fredelige metoder.
Debriefs
og selvkritikk etter hver klimaaksjon er veldig viktig for å utvikles
og nå fremgang på sikt. Men la kritikken være intern. Offentlig bør vi
stå sammen og støtte alle som kjemper for en bedre verden.
Derfor
støtter jeg Monolittaksjonen. Jeg mener også at aksjoner uten varige
skader ikke er hærverk, og at ytringer ikke skal resultere i
fengselsstraff.
|
