|
Den enkle løsningen hadde vært å bli en klimafornekter
For
noen år siden prøvde jeg en klimakalkulator. Jeg fylte inn opplysninger
om hvordan jeg lever, inkludert min boendesituasjon, hva jeg spiser og
mine reisevaner.
Som den klimaengasjerte
personen jeg er – jeg sykler til jobb, spiser vegetarisk og resirkulerer
flaskene mine – var jeg forberedt på en kvittering som bekreftet
hvilken god og bærekraftig innbygger jeg er. Jeg begynte å fundere på
hvilken vegg jeg skulle henge opp det utprintede resultatet på.
Men resultatet ble en skikkelig kalddusj: mine årlige utslipp utgjorde 8,2 tonn karbondioksidekvivalenter (CO2e) per år.
For
å sette dette i perspektiv: For å overholde Parisavtalens mål om å
begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, må verdens innbyggere
holde seg til et CO2e-budsjett som innebærer et gjennomsnittlig utslipp
på
3,4 tonn CO2e per person per år innen 2030 og 1 tonn CO2e per person per år innen 2050
.
Hvis
dette stemmer, betyr det at jeg på bare noen år må mer enn halvere mine
utslipp, for så å redusere dem ytterligere til en brøkdel av dagens
nivå.
Der og da gikk mange tanker gjennom
hodet mitt. Kan det være noe feil med kalkulatoren? Jeg prøvde en annen
kalkulator og fikk da resultatet 10,3. Og med en tredje fikk jeg 7,9.
Hele
min verden ble snudd på hodet. Jeg gikk fra å se meg selv som en helt
til å se meg selv som en av skurkene. Dette var vanskelig. Det jeg
følte, kan sikkert diagnostiseres som klimaangst.
Skal jeg bare gi opp alt jeg har lært og bli en klimafornekter for å kunne fortsette å leve som før?
Men
før jeg ga helt opp, ville jeg prøve én siste ting. Jeg gjennomførte en
ny klimakalkulator, men denne gangen latet jeg som jeg var den ultimate
klimahelten som bodde på minimal boareal, aldri reiste noe sted, og
donerte alle mine penger til veldedighet. Mitt resultat ble da 6,8.
Dette
gav meg en ny innsikt: Uansett hvor store oppofringer jeg gjør, vil jeg
aldri komme ned til de nivåene som Parisavtalen krever. Selv om hele
befolkningen skulle plage seg til å gjøre det samme, ville vi ikke klare
målene til Parisavtalen.
Da denne
innsikten festet seg, innså jeg at vi ikke kan basere hele omstillingen
på at enkeltpersoner gjør oppofringer i livene sine. Det vi trenger, er
en samfunnsomstilling fra grunnen av, slik at samfunnsfunksjonene vi
trenger, fungerer innenfor Parisavtalens rammer.
Å forandre samfunnet fra grunnen av er likevel vanskeligere enn å bli en klimafornekter.
Men
da jeg hørte om Extinction Rebellion, skjønte jeg at en samfunnsendring
var mulig, og at jeg hadde funnet den rette medisinen for min
klimaangst.
Med det sagt oppfordrer jeg alle til å prøve en klimakalkulator, for eksempel denne:
Ducky Climate Calculator
.
Hvis utfallet blir det samme som for meg, kan det være utfordrende å få
sitt verdensbilde forandret. Men med meg selv som eksempel, går det an å
komme ut som et lykkeligere menneske etterpå.
Til slutt vil jeg ønske alle lesere en herlig sommer!
|
