Vi
forlater vår komfortsone og går til aksjon for å skape endring. Det kan
være både ubehagelig, og en lettelse, når vi står frem og uttrykker hva
vi mener. Spesielt når vi er med på sivil ulydighet.
Den første
gangen jeg ble arrestert følte jeg meg redd og glad. Det var ubehagelig,
men skikkelig meningsfullt. Det er viktig at Extinction
Rebellion-kulturen vår støtter de av oss som er villige til å komme ut
av komfortsonen på denne måten. Samtidig er det ikke nødvendig eller
påkrevd at alle gjør dette, for noen har gode grunner til ikke å gjøre
det. Det finnes mange støtteroller som er nyttige! Vi må også gjøre det
mulig og tilgjengelig for minst 3 % av befolkningen å delta aktivt.
Hvordan er din egen situasjon? Hva er du redd for, og hva motiverer deg?
Vi
vil praktisere en sikkerhetskultur i den grad den gjør det mulig å
planlegge aksjoner uten å bli avbrutt før de er gjennomført. Dette vil
si at vi stort sett holder planlegging av aksjoner hemmelig. Men vår
sivile ulydighet og direkte aksjoner er i full offentlighet, og
arrangørene aksepterer risikoen de tar.
Vi
setter pris på og beundrer dem som er villige til å gjennomføre
"underjordiske" eller "skjulte" aksjoner for å kjempe for miljø og
sosial rettferdighet i andre sammenhenger. Men for klarhetens skyld, og
av hensyn til sikkerheten til de som organiserer seg i Extinction
Rebellion, er det viktig at vi er tydelige på at alle aksjoner som
gjennomføres i Extinction Rebellions navn er "over bakken", det vil si
at de gjennomføres i det åpne.
Oppbygging
av Extinction Rebellion som massebevegelse handler ikke bare om
aksjoner. Vi må også bruke en regenerativ kultur og ta oss tid til å
reflektere over det vi gjør. Det kan være utfordrende å holde fokus på
egenomsorg og ta vare på hverandre. Det kan være en trang / press til å
gjøre en rekke aksjoner, til å være "aktiv", men dette kan føre til
utbrenthet. Vi trenger tid til å bygge opp samhold før aksjoner, og til å
rydde opp i hodet og hjertet etter aksjoner.
Det er verdifullt at
vi gjør endringer i våre egne liv, for eksempel ved å endre kostholdet
vårt, hvor vi drar på ferie og så videre. Men personlig ansvar kan
overdrives, og er til en viss grad basert på privilegier.
For alle
disse utfordringene ber vi om plass, tålmodighet og vilje til å prøve
nye ting for å se om de hjelper oss å oppnå målene våre.
|