Mekanismen bak korona- og klimakrisen

Linn Stalsbergs nye bok “ Det er nok nå. Hvordan nyliberalismen ødelegger natur og mennesker ” har fått en helt ny aktualitet under koronakrisen. Bokens formål var å vise behovet for et nytt system. Så kom koronakrisen og demonstrerer og forsterker bevisene for at dette er tvingende nødvendig, særlig med tanke på klimakrisen som er under faretruende rask oppseiling. Noe har gått riv, ruskende galt de siste 40 årene.

Hva er den underliggende, drivende årsaken til klimakrisen, og hvorfor har vi en tsunami av angst, utmattelse og depresjon blant oss? Stalsberg setter navn på problemet: Nyliberalismen,og de kreftene og det tankegodset den står for. Vi har snakket med forfatteren om boken, korona og veien videre.

— Kan du forklare hva nyliberalisme er og hvorfor er den så viktig å forstå, for å forstå vår egen samtid?

— Nyliberalisme er lett å forstå, og ikke vanskelig i det hele tatt. Vi vet at vi lever i et kapitalistisk system, og at kapitalismen alltid har tatt ulike former. Den formen for kapitalisme vi lever inni, er det ganske vanlig å kalle nyliberalisme. Og dette er rett og slett: Markedets stadig økte inntreden i våre liv. Det at markedet har fått stadig større plass, er resultat av en politikk som har tilrettelagt for dette.

Denne nyliberale politikken har sakte, men sikkert etablert seg som "sunn fornuft" og vært dominerende de siste 40 årene, nesten på tvers av partipolitiske skillelinjer. Dette er viktig å forstå, fordi det er dette systemet som er roten til så mange av våre aller største utfordringer: Ødeleggelsen av natur, og ødeleggelsen av mennesker som sliter seg ut for at andre skal ha det komfortabelt.

— Hvordan henger klimakrisen, og nå også koronakrisen, sammen med nyliberalistisk system og tenkemåte?

— For å forstå kapitalismen, trenger du igrunn bare å forsto ordet "vekst". Nyliberalismen er som et gjær som vil at alt skal bli enda større og enda mer effektivt. Når det politiske prosjektet er uendelig vekst, betyr det utnyttelse av natur og av mennesker, som ikke er bærekraftig. Konsekvensene av dette er åpenbare i dag.

Når det gjelder koronakrisen, ser vi nok en gang hvordan menneskers inngripen i dyrenes habitat skaper virus og overføring av virus mellom arter som ellers ikke hadde skjedd. Selve våtmarkedene er i seg selv et problem, der dyr som er masseprodusert på store farmer stues sammen i trange bur og lever hele liv i mishandling før de selges og drepes.

Alle ledd i dette er problematisk, men årsaken er vanlige kineseres måte å overleve på. Men en større debatt er nødvendig om hva slags økologiske forskyvinger vi driver med på generell basis, som gjør at dyrearter må leve tett på hverandre og oss, slik at denne formen for pandemier ikke er til å unngå igjen, før vi tar større grep rundt helheten.

— For klima, miljø, bio- og naturmangfold haster det med å skape endringer og tiden er i ferd med å renne ut. Hvordan kan koronakrisen bidra til å få fart i en systemendring?

— Jeg vet ikke om det kommer til å skje en systemendring. Der er jeg 100 prosent usikker. Det er mange fagre ord for tiden, og mye håp om at endring kan skje, og at vi ikke vil tilbake til "normalen". Men kapitalen og makten har en egen evne til å reise seg raskt, i krise og etter den. Det som er bra, er at mange folk har fått ny innsikt og nye drømmer, som vil vedvare og kanskje på lang sikt virkelig bidra til endring. Men at vi kommer ut av pandemien og plutselig er mer klimavennlige tror jeg ikke, dessverre.

— Du nevner i foredraget du holdt på Litteraturhuset at noe av poenget med boken er å øke bevisstheten om at vi lever i et helt bestemt ideologisk system som ødelegger oss. Hvordan vi skaper vi et nytt system, når vi ikke har tid til å vente på årelange politiske prosesser?

— Det må iallefall skje på demokratisk vis. At folk sammen finner løsninger. At vi utfordrer hverandres fantasi og at alle vi som er ikke-økonomer likevel blander oss inn i økonomiske debatter, stiller "dumme" spørsmål og grunnleggende kritikk. At vi utfordrer, enten det er over en vennemiddag eller i mer formelle arenaer ting som alle mener er "fornuftig".

Så lenge vi har sterke fagforeninger i Norge tror jeg mye av løsningen ligger der. Jeg tror også sosiale bevegelser som presser politiske partier kan bli sterke. Utfordringen fremover er hvor mye energi som finnes i befolkningen til å skape slike bevegelser når mange skal stable eget liv og økonomi på beina igjen. Vi kan alle en og en gjøre små ting, men jeg tror vi trenger sterke reguleringer ovenfra om ting virkelig skal nytte.

— Under koronakrisen ser vi nå at regjeringen faktisk klarer å gjøre drastiske, omfattende grep når det er vilje til det. Hva skal til for at regjeringen tar lignende grep overfor klimakrisen?

— Det må jo først være en vilje til det. Det er det ikke i dag. Nettopp fordi kravet til vekst, til profitt og lojaliteten til kapitalismen som system overstyrer alt annet som bestemmes. Jeg tror ikke at kapitalismen kan stanse klimaendringer og miljøødeleggelser, men at det er en større systemendring som må til. Systemet må bygges over en annen økonomisk lest. Da må vi om ikke annet, aller først, ha en annen og mer kapitalismekritisk regjering på plass. Jeg håper jeg tar feil. På tross av korona ser det ikke ut til at kapitalismen slipper taket med det første.

— Hva er dine tanker om Extinction Rebellions rolle, som i tillegg til å være et folkeopprør, også tar i bruk mer drastiske virkemidler som sivil ulydighet, for å få regjeringen til å fortelle sannheten om klima-, miljø- og naturkrisen, og iverkesette nødvendige tiltak?

— Jeg kjenner XR mest utenfra, gjennom det jeg leser i mediene. Jeg er svært positivt innstilt til prosjektet, det er umulig å være uenig med kritikken, og jeg tror lengselen etter faktisk handling og aksjon er sterk hos mange mennesker. Men jeg tror på den annen siden at den aksjonistiske formen til XR enn så lenge oppfattes noe fremmed i norsk kontekst, og at det per i dag kan være vanskelig få mange nok med, til at det virkelig monner. Dette kan imidlertid endre seg raskt.

For de som vil få en kjapp, men svært god innføring i nyliberalisme og hvordan den ødelegger natur og mennesker, anbefales disse online-foredragene fra Stalsberg:

Kort foredrag om nyliberalismen holdt hjemmefra for NFFO

Foredag om boken “Det er nok nå. Hvordan nyliberalismen ødelegger natur og mennesker” holdt på Litteraturhuset . Vil du få med deg dette, må du se det før 30. april da det tas ned.

Foto: Eivind Volder Rutle

XR-aktivister har tapesert Oslo med plakater som viser hva det handler om: Vi kan ikke vende tilbake til normalen, for normalen var en krise.

Skriv et brev til Erna

Krev at regjeringen ikke vender tilbake til det som var, men iverksetter en grønn omstart!

Dette brevet kan sendes med ordinær post, eller e-post til postmottak@smk.dep.no . Du kan bruke det som det står, eller tilpasse det til eget forgodtbefinnende. Les mer om aksjonen på basen. Les mer om aksjonen på basen.

Statsminister Erna Solberg
Statsministerens kontor
Postboks 8001 Dep.
0030 Oslo

Ditt navn
Adresse
Postnummer
Evt. E-postadresse hvis sendes elektronisk

Kjære statsminister Erna Solberg

Jeg skriver til deg fordi jeg er redd for hva du og regjeringen vil gjøre, når koronakrisen en dag er over.

Det som jeg er aller mest redd for, er at vi skal fortsette som før. Ja kanskje til og med gjøre enda mer av det som vi vet er skadelig for planeten vår, klimaet og det biologiske mangfoldet som du jo vet er sterkt truet.

(Personlig statement - tilpass selv) Selv er jeg …(beskrivelse av deg selv, hvem du er bekymret for - hva som gjør at du engasjerer deg)

Jeg ber deg derfor tenke på koronakrisen som en mulighet for en grønn omstart.

Mange mennesker i Norge har vært gjennom en dramatisk tid, kanskje helsemessig, kanskje økonomisk, kanskje begge deler. Jeg mener ikke å bagatellisere de virkningene som koronakrisen har hatt på mennesker og bedrifter i Norge. Samtidig tror jeg mange nordmenn også har fått en sterk opplevelse av at det er mulig å leve annerledes, enn det de trodde var mulig.

De har sett at livskvalitet ikke er synonymt med overforbruk, hyppige utenlandsturer med fly og andre aktiviteter som skader planeten som vi alle er avhengige av.

Vi lengter alle naturlig nok etter en mer normal hverdag. Men det er ikke sikkert alt må bli som før. Det er mulig å leve gode liv i et av verdens beste land, uten å ødelegge fremtiden til de som kommer etter oss.

Samtidig som jeg skriver dette, kommer rapportene om at verdens hav er varmere enn noen gang tidligere i menneskehetens historie. Det haster med å kutte utslippene, og Norge har dessverre ikke gått foran så langt.

FNs generalsekretær António Guterres har nylig uttalt: «We must not allow the fight against the virus to distract us from the need to defeat climate change.»

Greta Thunberg har uttrykt ganske presist det som jeg frykter vil skje etter krisen: «There is a lot of talk about returnng to normal after the covid-19 outbreak, but normal was a crisis».

Thomas Hylland Eriksen har sagt: «Tenk om denne krisen er det vi trengte for faktisk å gjøre ting annerledes.»

Etter koronakrisen må vi begynne på nytt. I det ligger en mulighet vi ikke har råd til å gå glipp av.

Du har stått frem under koronakrisen og appellert til ansvarlighet og solidaritet med de som kunne bli rammet. Nå har du muligheten for å stå frem for et annerledes Norge. Et Norge der fornybar energi er det som gjelder, og der vi prioriterer vern av natur og biologisk mangfold over kortsiktig profitt. Vær så snill, ikke del ut nye millioner til olje- og gassbransjen for at de skal fortsette som før. Krev at de gjør alvor av festtalene sine, og setter i gang en massiv omdreining fra fossil energi til fornybar energi, dersom de skal nyte godt av offentlige tilskudd og støtteordninger.

Bruk pengene våre på grønne løsninger, og still krav om rask omstilling i alle sektorer.

Den siste tidens dramatiske oljeprisfall og ustabilitet i oljemarkedet har med all tydelighet vist oss risikoen vi løper, ved å satse på olje som grunnpilar for finansieringen av velferdsstaten.

Kjære Erna Solberg, vi kan ikke gå tilbake til det som var normalt, fordi det som var normalt utgjorde selve problemet.

Er du enig med meg i dette, og hva vil du og regjeringen gjøre?

Med vennlig hilsen

(Navn)