Post-COP blues
Klimatoppmøtet i Glasgow
har kommet og gått uten å ha skapt de helt store bølgene (bortsett fra
de som vil komme som følge av havstigning med den politikken som føres).
Norge møtte opp for å
kjempe for norsk olje og gass
, ble tildelt
en utmerkelse som dagens fossil
og henges ut som
ett av fem rike land som stikker kjepper i hjulene
for den internasjonale klimapolitikken.
Slutterklæringen ble
utvannet i siste øyeblikk
,
etter iherdig innsats fra blant annet India. Landene skal ikke "fase
ut" kull likevel, men "fase ned", hva nå det betyr. Sikkert omtrent det
samme som "utvikle, ikke avvikle".
I
ettertid har de som mener glasset er halvfullt kjempet om toppmøtets
ettermæle og de som mener det er halvtomt, eller knapt nok det. Både
Espen Barth Eide
og
selveste Gro Harlem Brundtland
har vil ha seg frabedt å bli kritisert av
sånne som Greta Thunberg
,
som de synes må slutte å være så sint. De som synes glasset er
halvfullt viser til at det tross alt er gjort framskritt på møtet; nye,
oppgraderte mål skal komme allerede til neste år, ikke om fem år, det
ble avgitt løfter om klimafinansiering til fattige land og regler for
handel med klimakvoter, og 1,5-gradersmålet er relativt sett styrket
vis-a-vis 2-gradersmålet.
Problemet er jo bare at politikken som føres styrer verden
rett forbi både 1,5-gradersmålet og 2-gradersmålet
med god margin. Løftene som ble gitt på klimatoppmøtet i Glasgow legger
opp til en global gjennomsnittlig temperaturøkning på 2,4 grader. Det
er forutsatt at alle løftene holde. Det forutsetter også at det ikke er
noen skjulte utslipp,
slik Washington Post nylig skrev om
, og at det ikke utløses noen selvforsterkende mekanismer modellene har glemt å ta med i betraktningen.
Men løfter er som kjent skrevet i sand. Få dager etter klimatoppmøtet
åpnet USA for storstilt oljeboring i Mexicogulfen
, etter at 13 delstater vant fram med et søksmål mot presidentdekretet som stanset tildelingen av nye boretillatelser.
Her hjemme bygges sokkelen ut i rekordtempo
, noe som unektelig setter påstandene om at
nedbyggingen av natur som nå foregår
er så viktig for "det grønne skiftet" i et underlig lys.
Vi
har ikke tid til å vente på at politikerne skal redde oss. Vi må ta tak
selv. Derfor planlegger vi aksjoner mot fossil infrastruktur i Norge.
Her kan du la deg inspirere ved å lese om noen effektive aksjoner mot kulleksport i Australia.
|