Et år med ekstremvær, opprør, seire og nederlag
Takk for alle som følger oss eller er aktive på ulike måter for å støtte opprøret for natur og klima!
2021 har vært året da
klimaendringenes konsekvenser for alvor har blitt synlige
på en måte som ikke lenger lar seg ignorere. En gang i tida kunne man
snakke om klimaendringer som noe som kunne komme til å skje. Den tida er
definitive over.
Hele året har vært preget av ekstremvær over hele verden
, så mange at det er ikke lar seg gjøre å ramse opp alle sammen. Men her er noen av dem:
I
januar mistet fire mennesker livet i snøstormer i Spania, og Madrid
opplevde det tyngste snøfallet siden 1971. Kuldebølger i USA tok livet
av hundrevis av mennesker og førte til at millioner mistet strømmen.
Tyskland,
Belgia, Nederland og flere andre europeiske land ble rammet av de
verste flommene på 60 år. Storbritannia opplevde flom og den tyngste
nedbøren på flere tiår. Kina har opplevd kraftige flommer. Henan
opplevde ett års nedbørsmengde i løpet av bare tre dager. De verste
sandstormene på et tiår farget himmelen over Beijing oransje.
Over
en million mennesker mistet strømmen da Louisiana ble truffet av en av
de sterkeste orkanene som er målt i USA. Flommene i Canada, de samme
områdene som opplevde hetebølge tidligere på året, er antakeligvis den
mest kosx'xtbare naturkatastrofen landet har opplevd.
Skogbranner herjet i Italia, Hellas, Tyrkia, California og Sibir.
En
hetebølge i Canada tok livet av 569 mennesker i løpet av fem junidager.
En historisk hard tørkeperiode rammet det vestlige USA, med den laveste
nedbøren på over et århundre. Store deler av Sør-Amerika er rammet av
tørke. Brasil hadde et av sine tørreste år på et århundre, og Chile
opplever en ti år lang megatørke.
Ti
tusen mennesker ble drevet på flukt av sykloner på Fiji. På Magadaskar
har tørke ført til sviktende avlinger og sult. Sør-Sudan har blitt
rammet av de hardeste flommene på 60 år. Øst-Afrika har blitt rammet av
enorme gresshoppesvermer, som en følge av ekstremværet som har rammet
området. Rett før jul ble
1,1 millioner mennesker rammet av av ekstremvær
på Filippinene.
Alt dette er varslede katastrofer, selv om mange forskere har blitt
overrasket av hvor raske og intense disse endringene er
. Man kan diskutere om den eller den naturkatastrofen «ville ha skjedd uansett», men
hyppigheten og de mange rekordene som stadig brytes
utgjør et mønster som peker mot at
det som har vært ekstraordinære hendelser raskt kan bli den nye normalen
. De seks varmeste årene som er målt
har alle vært siden 2015
.
Når har vi advarsler nok?
Støtten til dyptgripende handlinger for å demme opp for klimakrisa er sterk
. Faglitteraturen gir en
massiv konsensus til at klimaendringene er menneskeskapte
, og til behovet for å
kutte vår avhengighet av fossil energi
.
Samtidig har den globale klimabevegelsen, som før covid-19-pandemien
brøt ut arrangerte de største klimaprotestene verden har sett, blitt
satt kraftig tilbake av pandemien.
Våre ledere er dessverre ikke i nærheten av å møte utfordringen
med det alvor situasjonen krever.
Verden planlegger å produsere mer enn dobbelt så mye olje, kull og gass som er forenlig med 1,5-gradersmålet
, ifølge en rapport fra FNs miljøprogram.
Midt i ekstremsommeren la FNs klimapanel la fram sin
nyeste rapport, som tydelig viser alvoret i situasjonen
.
Rapporten gir en gjennomgang av oppdatert naturvitenskapelig forskning
på klimafeltet. Ifølge FNs klimapanel er nå klimaendringene mer
omfattende, raske og intense enn man tidligere har sett, og koblingen
mellom ekstremvær og klimaendringer er tydeligere enn noen gang.
Alvoret
ble ytterligere understreket da det internasjonale energibyrået IEA
også tok til orde for at all oljeleting måtte opphøre dersom det skulle
være håp for Parisavtalens mål. IEA ble opprettet under oljekrisa på
1970-tallet for å sikre stabil oljeforsyning. Det er ikke lenger bare
raddiser og økosofer som sier dette, ei heller bare forskere og
profesjonelle redde verden-organisasjoner.
Økokrise med flere ansikter
Samtidig
bygges natur ned både i Norge og i verden. Etter at det internasjonale
samfunnet ikke har klart å innfri ett eneste av målene det har satt seg
selv for å bevare biomangfold innen 2020, har forhandlingene om nye mål
blitt forsinket på grunn av pandemien, og er så puslete
at selv multinasjonale selskaper protesterer
. Naturkrisa utspiller seg ofte stykkevis og delt. Men klima- og naturkrisene er bare
ulike aspekter av en omfattende økologisk krise
.
I
Norge har rødlista over truede arter har blitt oppdatert for første
gang på seks år. Nå står både villaks og villrein på lista for første
gang, som nær truet. Arealinngrep, som bygging av boliger og
infrastruktur, er det som påvirker artene mest. 2752 arter regnes nå som
truet. Antall truede arter som påvirkes negativt av klimaendringer har i
den perioden doblet seg, til åtte prosent. Utfordringen til
menneskesamfunnet er å kutte utslipp uten å ødelegge mer natur.
Ledere som ikke leverer
Mange
hadde forventninger til maktsskiftet i USA. En av Joe Bidens første
handlinger som president var å tilslutte USA Parisavtalen igjen. De
store klimapolitiske grepene har han derimot
slitt med å få flertall for i kongressen
, og Biden-administrasjonen
har åpnet for betydelig mer oljeleting enn under Trump
.
Også
i Norge har det vært maktskifte, etter en valgkamp der norsk oljeleting
har vært en sentralt valgkampsak, og der avvikling av oljeindustrien
for første gang har blitt gjenstand for seriøs debatt.
Extinction
Rebellion støtter ikke noe politisk parti. Vi kan vel likevel si at vi
hadde håpet på et regjeringserklæring med større ambisjoner på vegne av
klimaet og naturen.
Etter et år der
ekstremvær herjet over hele verden, hvilte det et stort ansvar på
verdens ledere i forkant av Klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. Her utmerket
Norge seg dessverre først og fremst som en av sinkene. Et initiativ for
å trappe ned oljeproduksjon i tråd med Parisavtalens mål fikk
tilslutning fra våre naboland Danmar og Sverige, men ikke fra oss. Vi
utmerket oss i stedet med å
bli tildelt en verstingpris
og nevnes som
et av fem land som stikker kjepper i hjulene
for det internasjonale klimasamarbeidet.
Opprør året rundt
I
en slik situasjon er det avgjørende viktig at de sterke folkelige
protestene mot ødeleggelse av økosystemet blir enda sterkere enn de var
før pandemien brøt ut.
Extinction Rebellion skal ha sin del av æren
for å ha bidratt til å løfte klimakrisa høyt opp på dagsordenen i 2021!
Den boblende kreativiteten, det nitide arbeidet, de mange store og små
aksjonene og det ofte usynlige, men avgjørende viktige
organisasjonsarbeidet er for mye å nevne her, men mange har gjort et
uvurderlig arbeid for å holde dette showet i gang.
Under våropprøret i mai
aksjonerte Extinction Rebellion mot Equinor over hele landet
.
Det var en stor aksjon med over hundre mennesker innvolvert, og 18
personer ble arrestert i Oslo. Det var og aksjoner i Bergen,
Kristiansand, Trondeim og Stavanger.
Over sommeren gikk vi til
direkte aksjon mot oljeinfratrukturen
! Aktivister blokkerte stureterminalen i Øygarden kommune i Vestland, i en aksjon som fikk stor oppmerksomhet.
Nordic Rebellion i Oslo er det største XRN noen gang har gjort.
Sammen med rebeller fra en rekke andre land, særlig fra Sverige, preget
vi byen gjennom en uke med aksjoner, blokader, klimagudstjeneste,
gatefest, foredrag og andre hendelser. Vi satte nasjonal dagsorden, vi
fikk politikere fra alle de store partiene i tale, og vi preget
mediebildet gjennom hele opprørsuka.
Norske
rebeller takket våre svenske kamerater for hjelpen ved å delta i et
koordinert sett med aksjoner mot flyplasser i Sverige.
Og enda er det mye, mye som ikke er nevnt, men heller ikke glemt.
Riktig god jul til alle rebeller og støttespillere!
Håper alle får hvilt, og samlet styrke og får en god slutt på året. Til neste år kommer nye opprør.
|