Takk for innsatsen!
Gjennom
hele høsten har ei gruppe i Oslo-laget stilt opp og støtta aktivister
gjennom rettssakene etter Nordic Rebellion i Oslo tingrett. Tusen takk
for en imponerende innsats for våre medaktivister!
Gruppa
har skaffa overnatting, mat, stilt opp foran tinghuset og løst alle de
små og store utfordringene som dukker opp når man befinner seg i en
fremmed by og i en fremmed situasjon.
Vi
skylder også våre svenske, danske og finske aktivister en stor takk for
innsatsen ikke bare under Nordic Rebellion i fjor, men også i det
norske rettssystemet. Det har krevd mye av hver enkelt, som har måttet
sette seg inn i norske forhold og skaffe dokumentasjon for sin sak.
Mange blei arrestert i Oslo for første gang.
Informasjonskaos
Vi
hadde 28 rettsdatoer i Oslo tingrett som gjaldt 8 saker, og på hver
rettsdato var det mellom en og fem aktivister. Aktivistene kunne valgt å
oppnevne forsvarere på det offentliges regning for å lette på presset,
men det gjorde de ikke.
Det var
bare aktivister som bor i utlandet som fikk rettsdato i denne runden, og
rettsdatoen blei satt allerede mens de var i varetekt. Aktivistene
som hadde flere dommer, fikk flere rettsdatoer.
Noen
kunne ikke reise på grunn av korona, eksamen, jobb eller økonomi. De
kunne delta på rettssaken digitalt blei det gikk beskjed om,
men løsninga fungerte likevel ikke. Her måtte det søkes
tillatelse fra landets myndigheter for å foreta rettslige handlinger
digitalt, og det kunne ta flere måneder.
Hva
med reisestøtte for studenter og andre med dårlig økonomi? Det skulle
vise seg at noen får det innvilget, mens andre får avslag. Hva med å
flytte saker, eller slå sammen rettsdatoer for å spare tid og ressurser?
For å flytte saker måtte bostedslandets politi forkynne ny rettsdato
til aktivisten. Etter at vi fikk flyttet noen få saker, mente politiet
til slutt at det var så upraktisk at de sa nei. Den eneste muligheten
var da å få opplest bevisførselen på telefon, og sende sitt forsvar på
e-post. Så var det å sitte å følge med saken digitalt uten mulighet til å
si noe som helst.
Plikt til å delta på gudstjenesten
Foreleggene
og dokumentene var på norsk og ikke så lett tilgjengelig å lese i
utgangspunktet, og særlig ikke for dem med et annet morsmål enn norsk.
Oversettelsen til svensk både i korrespondanse og i retten gikk heller
ikke knirkefritt. En aktivist fikk beskjed om at hun var pliktig til å
være til stede på gudstjenesten (fremmøteforkynnelsen) på oppsatt dato:
«I
det dokument (kallelse) du fick från polisen informerades du om att du
har plikt att närvara vid gudstjänsten på det schemalagda datumet.»
Domstolen
hadde også problemer med å skaffe nok tolker fra svensk til norsk og
måtte i noen saker ty til uautoriserte tolker. Det var stressende for
aktivistene i retten, som sleit med å få med seg det som foregikk.
Menneskerettighetene og sivil ulydighet
Sjøl om
vi ikke fikk advokathjelp på det offentliges regning, blei de fleste
aktivistene som kom til Norge representert av en advokat, pro bono.
Advokatfirmaet Lund & Co hadde åtte advokatfullmektiger i gang og
tok de fleste sakene. Sulland har stilt med én advokat og én
advokatfullmektig. Advokatene og firmaene deres fortjener en stor honnør
for jobben de har lagt ned denne høsten.
Slik
som tidligere har vi opplevd at foreleggene etter Nordic Rebellions
sivil ulydighetsaksjoner følger bøtedirektivet og tilsvarer det som gis
for fyll og bråk på byen en lørdagskveld. Det tas minimalt hensyn til at
dette er sivil ulydighetsaksjoner for klima og miljø og vi har ytrings-
og demonstrasjonsfrihet etter § 100 og § 101 i grunnloven og artikkel
10 og 11 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. For oss er særlig
det høye bøtenivået problematisk. Har du ikke feit lommebok, en
pengesterk organisasjon i ryggen, eller klarer å vinne sympati gjennom
pengeinnsamling, kan du ikke bruke sivil ulydighet som siste utvei.
Dette
er veldig problematisk i en situasjon hvor Norge utvikler
oljeindustrien og ødelegger natur i et enormt tempo. Vanlige folk over
hele landet må finne ut om de har penger eller mulighet til å vekke de
store organisasjonenes interesse for å gjøre et siste forsøk på å stanse
ødeleggelsene. Ofte har de ikke det.
|