| 
                 
                 FNs miljøprogram (Unep) la denne uka fram
                 
                  den fjerde rapporten
                 
                 om det såkalte "produksjonsgapet" - altså avstanden i mellom 
Parisavtalen og hvilke planer som finnes om produksjon av fossile 
brennstoff.
                 
                
                 Her framgår det at verden har
 planer om å Planene er å produsere over det dobbelte av det som er 
forenlig med 1,5-gradersmålet, og 68 prosent mer enn det som er forenlig
 med 2,0-gradersmålet.
                 
                
                 Dette har blitt verre siden forrige rapport.
                 
                
                 "Globale
 CO2-utslipp – og produksjon og forbruk av fossilt brensel – må nå 
toppen og avta raskt for å holde Parisavtalens temperaturmål innen 
rekkevidde", konkluderer Unep.
                 
                
                 Denne 
rapporten kommer kort tid etter at det norske Klimautvalget anbefalte å 
ikke lete etter mer olje før en plan for å fase ut olje- og 
gassutvinning er på plass. Det forslaget ble blankt avvist av 
statsministeren.
                 
                
                 – Vi kommer ikke til å stoppe utviklingen av norsk sokkel, sa Jonas Gahr Støre.
                 
                
                 Klima-
 og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (med fartstid fra 
oljedepartementet) sier likevel at Norge skal spille en "internasjonal 
ledrrolle" i å fronte et budskap om utfasing av all fossil energi som 
ikke har CO2-fangst.
                 
                
                 Dette henger kanskje sammen på en eller annen måte, men ikke spør oss om hvordan.
                 
                
                 Hvis
 man hadde stablet alle rapportene som peker på nødvendigheten av å 
kutte i fossile brensler oppå hverandre, hadde de sikkert nådd halvveis 
til månen. Derfor er det kanskje i overkant optimistisk å tro at enda et
 par rapporter skulle gjøre noen forskjell fra eller til.
                 
                
                 Den
 systematiske faktaignoransen blant politikerne er en kilde til 
frustrasjon for oss alle, men for dem som utarbeider rapportene må det 
være aller værst. Det er kanskje ikke så rart at også stadig flere 
forskere har begynt å protestere med sivil ulydighet?
                  
                 
                
                 
                  NRK-artikkel om FN-rapporten
                 
                 
                |