| 
                 Det
 er alltid en risiko når man som klimaaktivist fokuserer på å 
oppmerksomme samfunnsproblemer, at vi ikke får forklart hva den 
alternative løsningen er.
                 
                 La oss først og
 fremst være tydelige på at det ikke finnes noen teknologisk "silver 
bullet" som løser alle problemene knyttet til klimakrisen. En voksende 
befolkning må kunne transportere seg, ha tak over hodet og spise seg 
mette også i fremtiden, og dette vil kreve kompromisser både økologisk 
og økonomisk.
                 
                 Slik det fungerer i dag er 
at vårt håp er lagt i hendene på politikere hvis tidshorisont oftest er 
begrenset til 4 år frem til neste valg. Dette har vist seg spesielt 
utilstrekkelig når det gjelder langsiktige mål. Et tydelig eksempel er 
Parisavtalens mål om utslippsreduksjon på
                 
                  55% til 2030 og 90-95% til 2050
                 
                 , noe ingen norsk regjering så langt har vist en konkret og tilstrekkelig plan for å oppnå.
                 
                 Det
 er enkelt å peke fingeren på politikerne, for det er tross alt de som 
har fått folkets tillit til å løse klimakrisen. Men til deres forsvar er
 det ikke enkelt å være politiker og ta tøffe beslutninger når man 
risikerer arbeidsplasser eller økonomiske gevinster.
                 
                 Men
 kanskje Extinction Rebellion har løsningen? Et av Extinction Rebellions
 tre krav er at et rådgivende, representativt borgerråd skal kunne 
støtte politikerne i å ta disse tøffe beslutningene.
                 
                 Et
 borgerråd består av helt vanlige og uvanlige innbyggere som til sammen 
utgjør et representativt utvalg av hele befolkningen. Borgerrådet får i 
oppdrag å jobbe med en komplisert samfunnskonflikt over noen måneder og 
lytte til eksperter og ulike parter i konflikten.
                 
                 Når
 borgerrådet har kommet frem til et forslag til hvordan konflikten skal 
håndteres, leveres forslaget til de folkevalgte politikerne som må ta 
stilling til forslaget.
                 
                 Borgerråd har 
blitt testet i flere sammenhenger, både nasjonalt og internasjonalt, men
 to eksempler er fra Frankrike, der det ble brukt for å
                 
                  håndtere konflikten mellom klimatiltak og "de gule vestene"
                 
                 , samt i Bergen, der man skulle
                 
                  innføre bilfrie soner
                 
                 .
                 
                 Om vi går tilbake til utgangsspørsmålet, vil jeg mene at det
                 
                  må
                 
                 være demokratiet som løser klimakrisen. Vi kan ikke satse alt på at et 
teknologisk underverk som aldri kommer. Vi trenger ordentlig 
krisehåndtering som er folkelig forankret, nedenfra og opp. Vi trenger 
borgerråd nå!
                 |