I dag la regjeringen fram nok en tiltakspakke med 27 milliarder kroner som skal få norsk økonomi i gang etter koronakrisa og "skape et bedre grunnlag for verdiskaping i fremtidens økonomi", som statsminister Erna Solberg sa.

Skal vi dømme etter innholdet i pakken, vil verdiskapningen i fremtidens økonomi være omtrent like grå og karbonbasert som i dag , tross klima- og miljøminister Sveinung Rotevatns forsikring om at det er en pakke som bidrar til omstilling av norsk økonomi.

Blek grønnfarge

Som en del av pakka har regjeringen har lagt fram en grønn omstillingspakke på 3,6 milliarder. Mesteparten av disse pengene skal bli gitt som støtte til teknologiutvikling. Miljøorganisasjoner har påpekt at dette er nok til én og en halv stortingsgarasje eller under én kilometer motorvei .

Til sammenlikning har oljeindustrien fått hundre milliarder. Flybransjen har fått seks milliarder. Skognæringen har fått 58 millioner til å hugge ned skog som ellers ville stått urørt, bare for å gi næringen noe å gjøre.

Planet foran profitt

Samtidig som pakken ble lagt fram dro XR-aktivister i Oslo til Finansdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Stortinget for å vise sin misnøye med regjeringens destruktive klima- og miljøpolitikk.

Vi trenger en #GrønnOmstart ! Vil du være med og kjempe for den?

Ja, “we´re f*ucked” - men borgerråd er svaret

Kan vi lære noe av diskusjonene rundt årets mest kontroversielle klimafilm? Elin fra nyhetsbrev-redaksjonen har sett nærmere på diskusjonen rundt Planet of the Humans .

Den utskjelte filmen Planet of the humans og Extinction Rebellion har ett felles budskap: Den kapitalistiske vekstideologien må stanses. Men vokser den ressursutnyttende kapitalismens grener nå inn i det grønne skiftet? Dette ble nylig debattert mellom filmskaperne og XRs medgrunnlegger Clare Farrell.

Planet of the humans ble sluppet på YouTube 21. april. En drøy måned ble den fjernet fra Youtube på grunn av en kontrovers om rettigheter. I løpet av den tiden har den høstet iltre reaksjoner og satt i gang opphetede diskusjoner .

Utløste rabalder

Tospannet Michael Moore og Jeff Gibbs ble først kjent med Fahrenheit 9/11 fra 2004. Nå er rollene byttet om og Moore er produsent, mens Gibbs har inntatt regissørstolen. En måned etter lanseringen har filmen nådd over åtte millioner visninger. Viktige spørsmål blir adressert. Blir vi i klima- og miljø bevegelsen lurt av teknologiprofitører som under dekke av “grønn teknologi” tjener store penger på utnyttelse av naturressurser?

Filmen viser til omfattende gruvedrift etter mineraler som kreves i teknologien, vindturbinutbygging i sårbar natur og grønnvasking av bioenergi og biodrivstoff, som kan være basert på skoghogst eller palmeolje fra regnskogen.

Kritikken mot faktafeil har haglet. Filmen er sterkt skjemmet av utdatert kildegrunnlag og misvisende påstånder . Men den har likevel lagd nok rabalder til å anspore til selvransakelse og diskusjon om hvilken retning vi må ta for å stanse klimakrisen. Og den stiller spørsmål som er for viktige til å overses.

Påstanden som driver filmen er at den kapitalistiske vekstideologien som er motoren bak klimakrisen må stanses. Det trengs en revolusjon i hvordan vi som art tenker og overlever. Vi kan ikke ødelegge naturen for å redde klimaet , lyder advarselen. I en livestreamet diskusjon mellom filmskaperne og Extinction Rebellions medgrunnlegger Clare Farrell blir det klart at Moore og Gibbs stiller seg bak noen av XRs grunntanker.

Energien i ordene “we`re f*ucked”

— Wow, mer av dette, sier en begeistret Michael Moore om hva han tenkte da han oppdaget Extinction Rebellion i 2018. Moore og Gibbs er fans av ordet “Extinction”, og Moore ber Farrell forklare hvorfor dette ordet ble valgt.

— Vi ville skape noe som kunne punktere den kulturelle bedøvelsen og bringe det inn i en mer utbredt retorikk. Noen av de første bannerne hadde slagord som: “Når håpet dør, begynner handlingen” og “climate change - we´re fucked” som ble hengt opp på Westminster Bridge. Miljøorganisasjonene, forskere og alle som så dem tenkte; “ ja, vi er jaggu helt f*cked! ”, men ingen av dem vil si det høyt. De vet at vi faktisk er fakka, men de vil ikke si det til sine medlemmer, til nyhetene eller i offentligheten. Så vi ville bryte gjennom det og spørre hvorfor vi ikke kan snakke om faktaenes virkelighet, sier Farrell.

Moore dveler ved ordet “f*cked.”

— Det er akkurat slik jeg føler det. Jeg liker å starte i tanken om at vi er f*cked, for da sier hjernen min: “Vi er så f*cked. Men hva skal vi gjøre med det - akkurat nå?” Det er den energien jeg har følt på og som er energien bak denne filmen: Vi har ikke mer tid, slutt å snakke, vi må handle. De siste statistikkene er forferdelige med tanke på den utryddelsen som faktisk finner sted på planeten akkurat nå, sier Moore.

Jeff Gibbs sier at drivkraften bak filmen er nettopp erkjennelsen av utryddelsen som foregår, og at den ikke bare vil ramme oss selv, men alt liv på jorden.

— “Hvorfor løper ikke folk ut og skriker i gatene, hvorfor går ikke folk fra vettet, når vi vet hva som foregår med planeten?”, spurte jeg meg selv før vi gikk i gang med filmen. Jeg tenkte: “Hva er det som hindrer oss i erkjenne hva som foregår?” Det er jo nettopp det XR gjør - dere løper bokstavlig ut i gatene og skriker.

— Borgerråd nødvendig for å stanse vekstideologien

Målet med filmen var å være en wake-up-call, for håp kommer fra realisme, sier Gibbs og understreker:

— Den grønne teknologien er ikke bærekraftig, de ønsker en million kvadratmil med vindmøller. Dette er industriell sivilisasjon drevet av kapitalisme. Vi må slutte å ønske mer og mer, slutte med vekstideologien, hvis vi skal overleve.

Farrell griper ordet.

— Vårt tredje krav om et borgerråd er viktig for å få til en slik reduksjon i forbruket. Det er vanskelig å bli valgt hvis du vil kutte ned på folks energiforbruk, stoppe dem fra å shoppe og dra på ferie. For å få politisk legitimitet rundt en slik avgjørelse, særlig i den velstående delen av verden der folk virkelig overforbruker, er løsningen borgerråd. Det er basert på et litt tilfeldig utvalg av borgere, omtrent som en jury hvor du får et mikrokosmos av samfunnet der alle er representert. Det vil være den mest representative politiske formen jeg kan forestille meg, sier Farrell.

Moore mener at ideen om borgerråd er “wonderful”, selv om han ikke skjønner hvordan det skal kunne gjennomføres i USA

Det er åpenbart at den kapitalistiske ideologien om evig vekst hånd i hånd med en industriell sivilisasjon er en viktig årsak til klimakrisen. Påstanden om at deler av den grønne teknologien er industriell ressursutnyttende sivilisasjon i ny drakt er et viktig innspill i debatten og noe vi tvinges til å ta stilling til, når vi ikke bare vil bekjempe klimaendringer, men også stanse artsutryddelse og ødeleggelse av naturmangfold. Skal vi ofre naturen for klimaet? Havørn og norske fjell og skoger? Befinner vi oss i en slags barndom i den grønne tidsalder, med de barnesykdommer som hører til? Det er dette spørsmålet filmen egentlig ønsker å stille, og det er et godt spørsmål med vonde og vanskelige svar. Men det betyr ikke at spørsmålet ikke må stilles. Det haster med å finne et svar.

Her kan du se diskusjonen mellom filmskaperne og Farrell .