Rygger ut av koronakrisen
Regjeringen
har kastet bort en gyllen mulighet til å skape stor omstilling på kort
tid. Isteden pøser de på med dyre krisepakker for å føre oss
tilbake der vi var
.
Den
siste tidens pressekonferanser fra regjeringen har i all hovedsak
handlet om hvordan vi gradvis kan føre samfunnet tilbake til normalen
etter koronakrisen. Hadde regjeringen vist den samme handlekraften i
møte med klimakrisen som de gjorde da pandemien brøt ut, hadde vi ikke
snakket om å komme tilbake til «normalen» nå.
Vi hadde snakket om systemendring.
Regjeringen hadde hatt store deler av folket i ryggen for å gjennomføre en slik systemendring.
En Opinion-undersøkelse viste nylig at
halvparten vil være med på like kraftige tiltak for å håndtere klimakrisen, som de vi har hatt for å håndtere koronaskrisen.
75 prosent sier at de mener klimaendringene er like eller mer alvorlig enn koronakrisen.
Redder kriserammet oljenæring
I
en krisepakke gir regjeringen 100 milliarder kroner i skattelette til
oljenæringa. Dette skjer samtidig som olje- og energidepartementet har
sendt inn et forslag om å lyse ut
ni nye områder med 136 blokker
,
flere av dem i iskantsonen. Det er tydelig at regjeringen ikke har
tenkt til å bruke koronakrisen, med lav aktivitet i Nordsjøen, til å
omstille og bygge ned oljeindustrien. Isteden mener de det er en god idé
å fortsette med beskjeftigelsene som har ført oss inn i krisen vi
befinner oss i.
Hadde man brukt den samme
logikken om koronakrisen, ville statsministeren ha oppfordret å
klemme og håndhilse så mye som mulig.
Men
det gjorde hun selvfølgelig ikke. For det er lettere å se en krise
som står rett foran en. Sannheten er at flere hundre tusen mennesker
allerede dør årlig på grunn av klimaendringer, i følge verdens
helseorganisasjon. Men de dør av feil årsak, i feil del av verden.
For å gjøre vondt verre kutter regjeringen samtidig 150 millioner kroner i tilskudd til fornybar energi i utviklingsland.
Regjeringens
rent symbolske krisepakke for grønn omstilling hjelper heller ikke.
Pengene skal blant annet gå til forskning, teknologiutvikling,
sirkulærøkonomi og grønn skipsfart. For eksempel 50 millioner til
«Klimasats»-prosjektet som skal bidra til grønn omstilling i kommunene.
«Det må plusses på to nuller til de 50 millionene hvis det skal ha noe for seg»,
sier Carlo Aall fra Vestlandsforskning til CICERO
.
Han sier det finnes kommuner som virkelig har høye klimaambisjoner,
reduserer forbruk og får på plass fornybare energisystemer, men som ikke
opplever at staten drar i samme retning.
Enda flere flyavganger
Også
miljøverstingen når det gjelder transportmidler, vil regjeringen ha
tilbake. Utslippene fra flytrafikken verden over gikk ned 70-80 prosent i
ukene etter 12. Mars, som følge av tiltakene mot Koronaviruset,
ifølge beregninger gjort av NILU
.
Allikevel
åpner regjeringen pengeslusene for flyselskapene slik at reisevanene
våre skal gå tilbake til «normalen». Men den absurde mengden reiseing vi
har vendt oss til de siste ti-årene er alt annet enn normal. Dagsturer
på tvers av landet for å delta på møter og weekendturer over Atlanteren
har ikke bare blitt normen, det har blitt status. Kanskje ikke så rart,
når selve flybilletten koster mindre enn bussen som tar oss til
flyplassen.
Vi måler heller ikke lenger
kvaliteten på reiser på noen andre kriterier enn hvor lang tid den tar.
Ruta Oslo-Trondheim er landets travleste, med over 2 millioner
passasjerer årlig. Dette tallet øker for hvert år. En økning
flyselskapene baserer lønnsomheten sin på.
Nå
har flytrafikken gått kraftig ned, drevet av et insentiv om å stoppe en
pandemi. Samtidig har vi funnet ut av at det ikke var så ille uten den
weekendturen allikevel. Men dette rommet med fravær av reisebehov varer
ikke lenge. Straks flyselskapene starter å reklamere for «lykken» en kan
kjøpe seg mot en billett på en av deres avganger, vil vi raskt spore
oss inn på gamle vaner. Det virker dessverre som om dette rommet
allerede er i ferd med å lukke seg.
Flyselskapene
får nå lån på til sammen 6 miliarder kroner med staten som garantist.
Det mest oppsiktsvekkende med denne krisepakken er at det ikke settes
noen krav om reduserte utslipp. I Østerrike har Austrian Airlines blitt
tilbudt en lignende løsning, men
må til gjengjeld slutte med korte flyreiser og jobbe for å halvere CO2-utslippene fra luftfart i landet innen 2030
.
På randen av kollaps
Tiltakene
som må til for å nå 1,5-gradersmålet er selvfølgelig mer altomfattende
enn det en pandemi påfører oss. Men det koronakrisen har vist er at vi
mennesker er tilpasningsdyktige. Dessverre tok ikke våre folkevalgte
sjansen til å utnytte denne evnen til å sette i gang systemendring.
Blendet av evig økonomisk vekst vil de ha oss tilbake der vi var før:
på randen av kollaps.
Les mer om systemendring her.
|