Internasjonal solidaritetsaksjon for norske aktivister
4.
mars skal XR-folk fra 15-20 forskjellige byer demonstrere utenfor
norske ambassader og konsulater for å protestere mot undertrykking av
klimaaktivisme i Norge.
Demonstrantene
kommer til å protestere mot det høye bøtenivået mot norske aktivister,
som ikke står i proporsjon med nivået på bøtene for klimaaktivisme i
andre land. Mannen bak aksjonen er Dag Kolstø, og han håper at budskapet
vil få sterk politisk effekt – særlig siden det kommer utenfra. Staten
har brukt mange krefter på å bygge opp en identitet som klimavennlig
nasjon, men denne aksjonen kan virkelig rokke ved det selvbildet, tror
han:
- Norge er et lite land, og
som alle andre småland følger vi en smålandspolitikk, der vi forholder
oss til internasjonale avtaler og forhandlinger. Det vil blant annet si
at vi er veldig avhengig av et godt internasjonalt omdømme. Å utfordre
dette omdømmet er dermed et sterkt virkemiddel, sier Kolstø.
Over en million i bøter
Den
første store XR-aksjonen i Norge høsten 2020 viste politiets reaksjoner
i møte med klimaaktivisme her til lands. Fredelige aktivister blokkerte
trafikk og inngangen til Olje- og energidepartementet, og aksjonen
førte til at 53 personer ble arresterte og fikk bøter på mellom 17.000
og 19.000 kroner. Totalsummen kom på over en million kroner. Etter at
fire av sakene har gått gjennom rettssystemet, har bøtene blitt redusert
til 13.000 kroner – noe som fremdeles er svært høyt, i internasjonal
sammenheng.
Mens norske kimaaktivister
blir kastet på glattcelle i opptil 15 timer og får høye bøter, ser vi
langt mildere reaksjoner mot klimaaktivisme i andre europeiske land. I
Danmark og Sverige ligger bøtenivået for eksempel på mellom 1000 og 2000
kroner, og under demonstrasjoner i nabolandene våre har aktivister
hovedsaklig blitt båret vekk, ikke arrestert. Mye av det samme mønsteret
viser seg i land som Tyskland, Frankrike og Nederland. Forskjellen er
dermed iøynefallende.
- Det norske
politiet brukte ikke tid på å vurdere situasjonen, men gikk i gang med
arrestasjoner etter bare fem minutter. Den europeiske
menneskerettighetsdomstolen sier derimot at folk som demonstrerer
på en fredelig måte skal få lov til å sitte der til de har fått uttrykke
seg, sier Kolstø.
- Retten til å
demonstrere skal vurderes opp mot andres frihet til å bevege seg, men
det skal uansett utvises proporsjonalitet overfor fredelige
demonstrasjoner.
Nobelprisen i klimahykleri
Ifølge
Menneskerettighetskommisjonen artikkel 11 er det lovlig å samles til
fredelige demonstrasjoner. Og som den europeiske
menneskerettighetsdomstolen har tolket det, er fredelige
veiblokader også sikret under demonstrasjonsfriheten.
Når
klimaaktivister internasjonalt nå går til aksjon mot norske ambassader
og konsulater, vil det skje på mange forskjellige måter. De fleste
kommer til å be ambassadøren eller konsulen om å komme ut, slik at de
kan overrekke et brev til justisminister Monica Mæland. Brevet er av
Erland Kiøsterud, som blant annet skriver:
"Historiens
dom over den norske statens undertrykkelse av borgere som protesterer
mot dens livsødeleggende olje- og gassutvinning, kommer til å bli hard.
Ærede justisminister, din regjering må være uinformert, i likhet med den
indiske og amerikanske i sin tid. Kanskje skammer regjeringen din seg
også, og kanskje er det derfor at den slår så hardt ned på borgerne sine
- i frykt for å bli sett."
De ulike
gruppene planlegger også flere andre stunt for å skape oppmerksomhet.
Blant annet vil svenske aktivister i Malmö overrekke Nobelprisen i
klimahykleri til den norske staten.
Sterke reaksjoner gir stor oppmerksomhet
De
sterke reaksjonene fra politiet har samtidig vært en fordel for norske
aktivister. Ved å la seg arrestere og være villige til å ta imot bøter,
viser de offervilje og blir langt mer lagt merke til enn i naboland der
reaksjonene er mildere. Likevel er det noe merkelig når voldelige
motdemonstranter mot SIAN får lavere bøter enn fredelige
klimaaktivister, mener Dag Kolstø. Motdemonstrantene dyttet lederen fra
SIAN og kastet også stein på politiet.
Han
håper at de internasjonale demonstrasjonene vil bli en vekker for
Norge. I Rio de Janeiro og på Kypros har demonstrasjonene alt startet,
til inspirasjon for de andre internasjonale gruppene.
-
Norge bruker mange krefter på å fremstille seg i et positivt lys i
klimasaken. Samtidig er vi den 7. største eksportøren av CO2 til
atmosfæren, selv om vi bare er fem millioner mennesker. Det
klimahykleriet må avsløres for alle, og jeg håper at når omdømmet vårt
ryker på dette feltet, vil det ha en øyeblikkelig effekt på politikken,
seier Kolstø.
|
