| 
             Et år med ekstremvær, opprør, seire og nederlag
             
             Takk for alle som følger oss eller er aktive på ulike måter for å støtte opprøret for natur og klima!
             
 
             2021 har vært året da
             
              klimaendringenes konsekvenser for alvor har blitt synlige
             
             på en måte som ikke lenger lar seg ignorere. En gang i tida kunne man 
snakke om klimaendringer som noe som kunne komme til å skje. Den tida er
 definitive over.
             
              Hele året har vært preget av ekstremvær over hele verden
             
             , så mange at det er ikke lar seg gjøre å ramse opp alle sammen. Men her er noen av dem:
             
             I
 januar mistet fire mennesker livet i snøstormer i Spania, og Madrid 
opplevde det tyngste snøfallet siden 1971. Kuldebølger i USA tok livet 
av hundrevis av mennesker og førte til at millioner mistet strømmen.
             
             Tyskland,
 Belgia, Nederland og flere andre europeiske land ble rammet av de 
verste flommene på 60 år. Storbritannia opplevde flom og den tyngste 
nedbøren på flere tiår. Kina har opplevd kraftige flommer. Henan 
opplevde ett års nedbørsmengde i løpet av bare tre dager. De verste 
sandstormene på et tiår farget himmelen over Beijing oransje.
             
             Over
 en million mennesker mistet strømmen da Louisiana ble truffet av en av 
de sterkeste orkanene som er målt i USA. Flommene i Canada, de samme 
områdene som opplevde hetebølge tidligere på året, er antakeligvis den 
mest kosx'xtbare naturkatastrofen landet har opplevd.
             
             Skogbranner herjet i Italia, Hellas, Tyrkia, California og Sibir.
             
             En
 hetebølge i Canada tok livet av 569 mennesker i løpet av fem junidager.
 En historisk hard tørkeperiode rammet det vestlige USA, med den laveste
 nedbøren på over et århundre. Store deler av Sør-Amerika er rammet av 
tørke. Brasil hadde et av sine tørreste år på et århundre, og Chile 
opplever en ti år lang megatørke.
             
             Ti 
tusen mennesker ble drevet på flukt av sykloner på Fiji. På Magadaskar 
har tørke ført til sviktende avlinger og sult. Sør-Sudan har blitt 
rammet av de hardeste flommene på 60 år. Øst-Afrika har blitt rammet av 
enorme gresshoppesvermer, som en følge av ekstremværet som har rammet 
området. Rett før jul ble
             
              1,1 millioner mennesker rammet av av ekstremvær
             
             på Filippinene.
             
 
             Alt dette er varslede katastrofer, selv om mange forskere har blitt
             
              overrasket av hvor raske og intense disse endringene er
             
             . Man kan diskutere om den eller den naturkatastrofen «ville ha skjedd uansett», men
             
              hyppigheten og de mange rekordene som stadig brytes
             
             utgjør et mønster som peker mot at
             
              det som har vært ekstraordinære hendelser raskt kan bli den nye normalen
             
             . De seks varmeste årene som er målt
             
              har alle vært siden 2015
             
             .
             
 
             Når har vi advarsler nok?
             
             
              Støtten til dyptgripende handlinger for å demme opp for klimakrisa er sterk
             
             . Faglitteraturen gir en
             
              massiv konsensus til at klimaendringene er menneskeskapte
             
             , og til behovet for å
             
              kutte vår avhengighet av fossil energi
             
             .
 Samtidig har den globale klimabevegelsen, som før covid-19-pandemien 
brøt ut arrangerte de største klimaprotestene verden har sett, blitt 
satt kraftig tilbake av pandemien.
             
              Våre ledere er dessverre ikke i nærheten av å møte utfordringen
             
             med det alvor situasjonen krever.
             
              Verden planlegger å produsere mer enn dobbelt så mye olje, kull og gass som er forenlig med 1,5-gradersmålet
             
             , ifølge en rapport fra FNs miljøprogram.
             
             Midt i ekstremsommeren la FNs klimapanel la fram sin
             
              nyeste rapport, som tydelig viser alvoret i situasjonen
             
             .
 Rapporten gir en gjennomgang av oppdatert naturvitenskapelig forskning 
på klimafeltet. Ifølge FNs klimapanel er nå klimaendringene mer 
omfattende, raske og intense enn man tidligere har sett, og koblingen 
mellom ekstremvær og klimaendringer er tydeligere enn noen gang.
             
             Alvoret
 ble ytterligere understreket da det internasjonale energibyrået IEA 
også tok til orde for at all oljeleting måtte opphøre dersom det skulle 
være håp for Parisavtalens mål. IEA ble opprettet under oljekrisa på 
1970-tallet for å sikre stabil oljeforsyning. Det er ikke lenger bare 
raddiser og økosofer som sier dette, ei heller bare forskere og 
profesjonelle redde verden-organisasjoner.
             
             Økokrise med flere ansikter
             
             Samtidig
 bygges natur ned både i Norge og i verden. Etter at det internasjonale 
samfunnet ikke har klart å innfri ett eneste av målene det har satt seg 
selv for å bevare biomangfold innen 2020, har forhandlingene om nye mål 
blitt forsinket på grunn av pandemien, og er så puslete
             
              at selv multinasjonale selskaper protesterer
             
             . Naturkrisa utspiller seg ofte stykkevis og delt. Men klima- og naturkrisene er bare
             
              ulike aspekter av en omfattende økologisk krise
             
             .
             
             I
 Norge har rødlista over truede arter har blitt oppdatert for første 
gang på seks år. Nå står både villaks og villrein på lista for første 
gang, som nær truet. Arealinngrep, som bygging av boliger og 
infrastruktur, er det som påvirker artene mest. 2752 arter regnes nå som
 truet. Antall truede arter som påvirkes negativt av klimaendringer har i
 den perioden doblet seg, til åtte prosent. Utfordringen til 
menneskesamfunnet er å kutte utslipp uten å ødelegge mer natur.
             
             Ledere som ikke leverer
             
             Mange
 hadde forventninger til maktsskiftet i USA. En av Joe Bidens første 
handlinger som president var å tilslutte USA Parisavtalen igjen. De 
store klimapolitiske grepene har han derimot
             
              slitt med å få flertall for i kongressen
             
             , og Biden-administrasjonen
             
              har åpnet for betydelig mer oljeleting enn under Trump
             
             .
             
 
             Også
 i Norge har det vært maktskifte, etter en valgkamp der norsk oljeleting
 har vært en sentralt valgkampsak, og der avvikling av oljeindustrien 
for første gang har blitt gjenstand for seriøs debatt.
             
             Extinction
 Rebellion støtter ikke noe politisk parti. Vi kan vel likevel si at vi 
hadde håpet på et regjeringserklæring med større ambisjoner på vegne av 
klimaet og naturen.
             
             Etter et år der 
ekstremvær herjet over hele verden, hvilte det et stort ansvar på 
verdens ledere i forkant av Klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. Her utmerket
 Norge seg dessverre først og fremst som en av sinkene. Et initiativ for
 å trappe ned oljeproduksjon i tråd med Parisavtalens mål fikk 
tilslutning fra våre naboland Danmar og Sverige, men ikke fra oss. Vi 
utmerket oss i stedet med å
             
              bli tildelt en verstingpris
             
             og nevnes som
             
              et av fem land som stikker kjepper i hjulene
             
             for det internasjonale klimasamarbeidet.
             
             Opprør året rundt
             
             I
 en slik situasjon er det avgjørende viktig at de sterke folkelige 
protestene mot ødeleggelse av økosystemet blir enda sterkere enn de var 
før pandemien brøt ut.
             
              Extinction Rebellion skal ha sin del av æren
             
             for å ha bidratt til å løfte klimakrisa høyt opp på dagsordenen i 2021!
 Den boblende kreativiteten, det nitide arbeidet, de mange store og små 
aksjonene og det ofte usynlige, men avgjørende viktige 
organisasjonsarbeidet er for mye å nevne her, men mange har gjort et 
uvurderlig arbeid for å holde dette showet i gang.
             
             Under våropprøret i mai
             
              aksjonerte Extinction Rebellion mot Equinor over hele landet
             
             .
 Det var en stor aksjon med over hundre mennesker innvolvert, og 18 
personer ble arrestert i Oslo. Det var og aksjoner i Bergen, 
Kristiansand, Trondeim og Stavanger.
             
             Over sommeren gikk vi til
             
              direkte aksjon mot oljeinfratrukturen
             
             ! Aktivister blokkerte stureterminalen  i Øygarden kommune i Vestland, i en aksjon som fikk stor oppmerksomhet.
             
             
              Nordic Rebellion i Oslo er det største XRN noen gang har gjort.
             
             Sammen med rebeller fra en rekke andre land, særlig fra Sverige, preget
 vi byen gjennom en uke med aksjoner, blokader, klimagudstjeneste, 
gatefest, foredrag og andre hendelser. Vi satte nasjonal dagsorden, vi 
fikk politikere fra alle de store partiene i tale, og vi preget 
mediebildet gjennom hele opprørsuka.
             
             Norske
 rebeller takket våre svenske kamerater for hjelpen ved å delta i et 
koordinert sett med aksjoner mot flyplasser i Sverige.
             
             Og enda er det mye, mye som ikke er nevnt, men heller ikke glemt.
             
             
              Riktig god jul til alle rebeller og støttespillere!
             
             Håper alle får hvilt, og samlet styrke og får en god slutt på året. Til neste år kommer nye opprør.
             |