To aktivister deler sine erfaringer fra gateplan, da opprøret slo inn over hovedstaden 21. september.

James Westfall er ikke en bortskjemt pøbel, men en 46 år gammel testingeniør for panteautomater. Etter å ha fullført IVDA-trening, gikk James på mandag til sin første XR-aksjon med rød rolle. Med sykkel sperra han og et knippe andre aktivister utkjørselen fra den store rundkjøringa i Fredriks gate, mellom Slottsparken og Nationaltheatret.

- Jeg sov dårlig natta før. Jeg var redd vi ikke ville klare å blokkere veien eller raskt bli bortvist. Da klokka var 06:28 og jeg klatra opp på sykkelen, kjente jeg en spenning som minna meg om starten på et skirenn. Det var godt å være i gang, sier han.

Trafikken på morgenkvisten var beskjeden, så uten stor dramatikk la James fra seg sykkelen i veibanen, og satte seg ned på asfalten. Medaktivister strømma til fra tilstøtende fortau - med jernrør, banner og oppmuntringer.

- Da jeg skulle lenke meg fast inni jernrøret, merka jeg at henda rista på grunn av nervøsiteten. Men det var en betryggende ro som stråla ut fra de jeg hadde rundt meg. Jeg var takknemlig for fellesskapet, sier James.

Ikke lenge etter at blokaden var etablert, dukka politiet opp. Ettersom morgenrushet slo inn, hadde de oppmøtte betjentene sin fulle hyre med å sette opp sperrebånd og dirigere trafikken. Vellykka blokader i den andre enden av Fredriksgate, sørga for en jevn strøm med skuelystne fotgjengere, som applauderte og tok bilder av James og de andre aktivistene, og banneret bak dem hvor det sto: Beklager bryderiet, men vi prøver å redde verden!

Først når klokka nærma seg 08:30 og aktivistene hadde holdt blokaden i nesten to timer, begynte politiet å kappe jernrøra med bajonettsag og avbitertang. To og to blei båret inn i politibilene, til jubel fra de gjenværende aktivistene. James havna i et hvitmalt rom baki en bil, og blei kjørt til Grønland.

- Det var en uhyggelig opplevelse å havne på glattcelle, helt aleine. Heldigvis fikk jeg ta med meg ei bok inn. Og jeg blei veldig glad da jeg hørte medaktivister plystre "Bella Ciao" fra sine celler. Jeg prøvde også å plystre, men er ikke så god på det. Takk uansett til dere som fikk meg å føle meg mindre aleine!

James innrømmer at Oslo-opprøret skapte langt mer medieoppmerksomhet enn han kunne drømme om.

- Jeg og min "buddy" under aksjon blei avbilda på Jon Georg Dales Facebook-side. Det var artig å kunne fortelle ham at problemet ikke er oss som setter oss ned i veien, det er politikere som nekter å bevege ræva for klimasaken, sier han.

Anna Smith er ikke en yrkesdemonstrant, men en 40 år gammel ungdomsskolelærer. Hun deltok i samme blokade som James, men i den grønne rollen som aksjonsstøtte. Anna holdt banner, bidro til informasjonsflyt mellom de ulike grupperingene, og delte ut kaffe til aktivistene.

På forhånd var hun usikker på hva hun kunne forvente av Oslo-opprøret.

- Da jeg kom til Greenhouse søndag kveld og så hvor mye aktivitet det var, forsto jeg at dette kom til å bli det største vi hadde hatt i Norge. Jeg blei så imponert over hvor mange grupper som hadde gjort så mye på så mange områder og hvordan det hele kom sammen. Alle aksjonsgruppene, media, mat, kunst, appeller, smittevern, arrestgruppa, alt var ivaretatt, sier Anna.

Også underveis i aksjonen, fikk hun et godt inntrykk.

- Aksjonen opplevdes som velorganisert og positiv. Rollen som aksjonsstøtte gikk ut på å ha kommunikasjon med gruppa jeg var en del av og være der til støtte for aksjonistene. Jeg var stolt over mine medaksjonister og over å ha vært en del av dette. Flere forbigående stoppa opp og takka oss, sier Anna.

Etter veiblokaden gikk Anna opp til Eidsvolls plass foran Stortinget, hvor det var musikk, mat, kunst, appeller og mange mennesker.

- Det var fint å hilse på folk og være med der. Smittevernet var også ivaretatt, det var godt å se, sier hun.

Etter noen timer, dro Anna til politistasjonen med arrestgruppa for å vente på de som skulle komme ut. Der hengte de opp flagg og henta mat som matgruppa hadde laga på Greenhouse.

- Vi sjekka nyhetene underveis og det var utrulig gøy å høre om aksjonene som kom utover dagen, ved Olje- og energidepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Jeg ante ikke noe om disse aksjonene og syntes de virka fantastisk godt gjennomført, sier hun.

Dagen derpå fortalte Anna om aksjonen til venner og kollegaer. Mange hadde allerede sett og hørt om det som hadde skjedd.

- Mange var støttende og interesserte i å høre mer om XR. Jeg er lærer på ungdomstrinnet, og det var gøy at mange elever hadde sett noe om det på NRK Supernytt og TV2 Elevkanalen, sier Anna.

Mandag 21.september aksjonerte Extinction Rebellion og sperra et gatekryss i Oslo sentrum, like nedenfor slottet, i en aksjon som var retta mot norsk oljepolitikk, med krav om større handling i klimasaken.

Høyres Stefan Heggelund reagerte med å kalle aksjonistene “bortskjemte pøbler” og “yrkesdemonstranter”.

Vi ønsker å fortelle det norske folk, og Stefan Heggelund, hvem vi og våre støttespillere egentlig er.

Vi er vanlige norske borgere i alle aldere som er sinte, redde og frustrerte over Norges oljepolitikk, og svake miljø- og klimapolitikk. Vi lytter til forskning på klima og økologisk mangfold. Vi er djupt bekymra og fortvila over hva vi gjør med jorden.

Er du enig med oss?

Legg ut et bilde av deg sjøl på sosiale medier, med teksten "Det er klart jeg er en 'bortskjemt pøbel' og 'yrkesdemonstrant'".

Og skriv så hva du gjør og hvilken alder eller aldersgruppe du er, f.eks.: … ikke en middelaldrende lærer, ikke en ung student, ikke en 60 år gammel bussjåfør, ikke en voksen butikkansatt.

Du kan også sende et bilde til foto21@protonmail.com med informasjon om hvem du er og fornavn, og vi vil lage et bilde med tekst og poste det.

Merk innleggene med #BortskjemtPøbel #HumansOfXR og @StefanHeggelund.