- Moralsk og økonomisk galskapDenne uken la FNs klimapanel fram sin tredje delrapport, som fokuserer på løsninger. I forkant hadde det vært intense forhandlinger på overtid, der vitenskapsfolk ville at klimapanelet skulle ta til orde for en rask avvikling av fossil energi, mens ulike land forsøkte å vanne ut rapportens konklusjoner. Rapporten slår fast at klimagassutslippene må nå toppen før 2025, og deretter gå kraftig nedover, dersom 1,5-gradersmålet skal kunne reddes. Utilstrekkelige løfter
Vi
er fortsatt langt fra at det skal skje. Med de utslippsmålene landene
hadde meldt inn før klimatoppmøtet i fjor, anslår Klimapanelet at vi er
på vei mot en global oppvarming på omtrent 2,8 grader i 2100. Men
politikken som føres, er ikke tilstrekkelig for å oppnå målene. I Norge
må for eksempel utslippene kuttes fra 49 millioner tonn til 23
millioner tonn dersom regjeringens egne mål skal nås. Men med dagens politikk vil utslippene i 2030 fortsatt være 44,1 millioner tonn, ifølge Zero. Slik er det i mange land, så verden styrer i praksis mot en betydelig større oppvarming enn 2,8 grader. Det er dannet måte å si at vi styrer mot en katastrofal global oppvarming, ødeleggelse av matjord og avlinger, sult, flytningstrømmer og alvorlige konsevenser for økosystemer, samfunn, og for leveforholdene til verdens tre milliarder fattigste. - Farlige radikale
FNs generalsekretær António Guterres
kom med harde ord mot verdens ledere da rapporten ble lagt fram, særlig
i de landene som i likhet med Norge øker produksjonen av fossil kraft. - Klimaaktivister blir noen ganger framstilt som farlige radikale, men de virkelig farlige radikale er landene som øker produksjonen av fossilt brennstoff. Å investere i fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap, sa Guterres. https://tinyurl.com/ynk3y33c Ingen
politikere i den norske regjeringen eller de største
opposisjonspartiene har såvidt vi vet kommentert etter.
Miljøvernminister Espen Barth Eide har imidlertid skrevet en bekymret kronikk om hvor mye det haster - uten å nevne verken Norges oljeproduksjon eller oljeleting i det hele tatt. Derimot mener Stortingets kontrollorgan Norges institutt for menneskerettigheter (NIM) at staten har sviktet sine miljøplikter,
og at alle planer for utbygging av oljefelter som myndighetene har
godkjent uten konsekvensutredning av klimavirkningen av utslippene, er i
strid med Grunnloven og bør behandles på nytt.
Etter at rapporten har blitt lagt fram har 11 medlemsland i EU krevd at unionen viderefører samholdet og besluttsomheten fra Russland-sanksjonene til klimapolitikken.
Du kan lese en presentasjon av rapporten på Miljødirektoratets nettsider, eller hele greia hos klimapanelet. ("Summary for policymakers" er på ca. 60 sider og skrevet i et språk som alminnelige dødelige kan forstå.)
|